Klar bedring i folks fremtidstro på økonomien
Mange opplever fortsatt trange tider, og det er lite investeringsvilje blant folk. Samtidig ser vi litt mindre negativt på fremtidsutsiktene for egen økonomi nå, enn vi gjorde for et år siden. Det kommer frem i SpareBank 1 Sørøst-Norges nyeste forventningsundersøkelse.
I denne undersøkelsen har 1 700 personer i 17 kommuner i Sørøst-Norge blitt intervjuet. Forventningsindikatoren beregnes ved å trekke andelen negative svar fra positive svar.
Konfidensintervallet (feilmargin) for undersøkelsen er på +/- 2,1 og på fylkesnivå +/- 3,6. For de enkelte kommunene vil marginene være noe høyere.
Samstemte forventninger i alle tre fylker
Folk i Sørøst-Norge er fortsatt negative til de økonomiske fremtidsutsiktene, men det er en klar bedring å spore. For et år siden var forventningsindikatoren på - 43. Men nå har den krøpet godt oppover på stigen og er nå på – 27. Det tilsier en markant bedring.
Ser vi isolert på hver av de tre fylkene, er det Telemark som er minst negative med en score på – 22, mens Buskerud har en score på -28 og Vestfold en score på -29.
Folk flest opplever fortsatt romslig og balansert økonomi
De fleste av oss har fått merke en stor økning i levekostnadene de siste årene. Selv om det ikke har vært rentehevinger fra Sentralbanken i år, spiser fortsatt rentekostnadene mye av husholdningsbudsjettet for mange boligeiere.
Samtidig er det fortsatt 63 % i som opplever økonomien sin romslig og balansert. Det viser at mange har klart å tilpasse seg det nye kostnadsnivået. Det har imidlertid kostet.
For 42 % opplever at de har dårligere økonomi nå, enn på samme tid i fjor. Det er også alarmerende at 27 % opplever økonomien sin som svært trang eller kritisk.
Lite store innkjøp fremover
Etter noen gode år for både bilbransje, hytteutbyggere og båtselgere, er det nå lite investeringsvilje å spore i befolkningen i regionen.
Det er nå hele 60 % som sier at de ikke har noen planer om å investere i dyre kapitalvarer, bytte bolig eller pusse opp. Dette er en liten økning opp fra 55 % fra i fjor. Nedgangen her henger nok også sammen med at hele 31 % sier at de skal spare mer fremover.
Undersøkelsen kan tyde på at mange prioriterer å bygge opp en ny bufferkonto, etter mange store investeringer under pandemien.
Færre nye lenestoler og dyre TV-er, mer handel på Tise og Finn
Det har vært et klart skift i vanene våre når det kommer til møbler og inventar. Nå sier 48 % at de skal kutte og bruke mindre penger på interiør fremover.
Samtidig er det stadig flere som kjøper og selger brukt på Finn, Tise og andre markedsplasser. Det er også en stor oppblomstring av bruktbutikker i byene hvor folk kan leie bod og selge egne ting og plagg de ikke bruker lenger. Sett i et bærekraftperspektiv, er dette en positiv utvikling.
Matvarepriser skaper bekymring
Det har vært mye skriverier om de økte matvareprisene det siste året, og det bekymrer også svært mange. Totalt er det 59 % som frykter fortsatt stigende matvarepriser. Mange er også bekymret for krig og uro i verden, blant annet fra Gaza og Ukraina.
Ellers er det fortsatt økte strømpriser, økte renter og drivstoffpriser, i tillegg til matprisene, som gjør folk urolige. Rett og slett noen av de økonomiske postene som har mest betydning for hverdagsøkonomien til folk.
Mange er fornøyde med kommunen sin
I de aller fleste kommunene er det flere som er fornøyde med kommunen de bor i, enn de som er negative. For regionen er det Sandefjord som troner på topp. I Vestfoldbyen er hele 61 % fornøyde med hvordan Sandefjord kommune fungerer.
I Telemark er det Notodden som scorer best. Men det er nabokommunen over fylkesgrensa, Kongsberg, som er på topp i Buskerud sammen med Lier og Modum.
Holmestrand er på bunn i hele regionen. Her svarer kun 17 % at de er fornøyde med kommunen sin.
Ønsker ikke vindmøller i bakgården
Det er ventet en markant økning i strømbehovet i regionen, spesielt fra industrien. Det har igangsatt mange debatter om utbygging av vindkraft lokalt. Flere store prosjekter har blitt foreslått, noe som har ført til mye diskusjon. Fortsatt er det en overvekt av folk som ikke ønsker vindturbiner i nærområdet. Totalt er det 49 % som er negative, mens kun 28 % er positive.
Går vi inn og ser på de ulike kommunene, er det spesielt bygdene i Telemark det er flest negative. Både i Nome og Midt-Telemark er over 70 % negative til utbygging.
Solkraftverk er imidlertid folk mer positive til. Her svarer 53 % i regionen at de synes det er greit å ha dette i nærområdet. Men det er usikkert om folk har tenkt på utbygging i skog og mark, eller solceller installert på tak.
KI fortsatt lite utbredd
Det er mye snakk om KI og innvirkningen teknologien har på samfunnet. Foreløpig er det imidlertid ikke så mange som har tatt verktøyene i bruk.
Totalt er det kun 9 % som sier de bruker verktøyene i svært stor eller stor grad, mens 55 % svarer at de ikke benytter KI eller vet om de benytter det.
